Fortsatt forskjell på Jørgen Hattemaker og Kong Salomo

De stadige mer synlige sosiale forskjellene, klasseskillet som skiller på våre fattige i forhold til den alminnelige arbeiderklassen, den behøver man ikke lete lenge etter, den kan man nemlig se daglig. Om man "vil se" det da...Og den forskjellen er nok langt mer urovekkende enn den avgjorte og klare skillet vi ser på de to ytterpunktene av sosial status og økonomi. Altså forskjellen på direktørene og sosialklientene.

 

Jeg blir lei av alle de som møter en med setninger som: det finnes ikke fattige i Norge, vær takknemlig for alle våre velferdsordninger, vær glad for at du har tak over hodet, mat på bordet, legehjelp og ikke har vi krig osv. Slik kan disse fortsette i det uendelige. Ofte bryr jeg meg ikke om å svare.

Dette gjelder ikke nødvendigvis overklassen i landet, du vet disse på Høyre siden, med full garasjen av Mercedes, leilighet i Nice, og privatadresse på rette kanten i Asker eller Bærum. Neida, den forskjellen er liksom grei nok den, slik vil vi alltid måtte leve med.




Men de som ofte er aller mest diskriminerende og ser ned på de som ikke deler deres livsfilosofi, deres levemåte, og det de så flott kaller A4 liv, de som uttrykker disse meningløse setningene hver gang de ser noen av oss sette spørsmålstegn ved vårt samfunn, våre rettigheter som borgere, vår såkalte velferd eller på forskjellene mellom oss mennesker.

 

De er ofte helt vanlige gjennomsnittsmennesker, med trygg jobb, hus i kommunen de alltid har bodd i, hele sin familie boende i samme grenda. Og campingvogn, hytte og hus-lån. Dette er gjerne mennesker, hvor mor og far arbeider fulltid, for å få ting til å gå rundt, og unne seg nettopp hytte, campingliv m.m. Disse er ofte de som liker å bruke ord som stats-snylter, hypokonder, Naver osv.

Men de samme menneskene, de tilbringer all sin tid i sin lille verden, i sin egen koselige stue. Deres enkle tankesett får det ikke til å stemme med virkeligheten, at noen går sultne til sengs i Norge, at man kan være fattig her, ja til og med ganske så uforskyldt.

 

Og er det selvforskyldt , ja da kan de hvert fall ha det så godt. Da har de all skylda selv, og de som sier dette, de har så klart aldri tatt en dum og derfor lærerik avgjørelse i hele sitt liv, vet vi...?

Det samme gjelder sykdom, de tror ingen er arbeidsuføre. Det eksisterer nemlig ikke, det er egentlig latskap og samfunnets snyltere. Disse uføre..Jeg har selv møtt disse, gjennomsnittsmenneskene, opp gjennom hele mitt lange liv. De befant seg i nabolaget, i egne rekker hos slekt og venner, ja i grunn rundt meg på alle kanter.

 

Disse viser mange ganger en tydelig forakt for alle som setter spørsmål ved vårt samfunns holdninger, pengebruk eller som våger å si at de slett ikke er stolt av å være Norsk, altså slike som meg... De har svar på slikt også, de pleier ofte å si: huff da, du får flytte til et bedre land da vet du, om du ikke liker skisport, heier på Norge, eller feirer 17.mai...




Disse menneskene tror de vet mye om mangt. Men de vet svært lite, og de er gjerne av de som selv vil bukke under, om de eller deres egne havner i blant de som befinner seg aller nederst på rangstigen, de kronisk syke, de uføre, de fattige..Det skal nemlig slett ikke mye til.

Litt uflaks, en ulykke, arv av dårlige gener, slik at du utvikler arvelig sykdom. Om noen blir slått konkurs, opplever samlivsbrudd, alvorlig sykdom som kreft over tid, handikappet barn, skade i en bilulykke, manglende støtte i familien, ja det er ofte svært lite som skal til, før de selv havner der, aller nederst.

 

Men den  type menneske, vil ikke for alt i verden, innse at det "kan skje alle", ikke før den dagen de selv lever som fattig, den dagen de opplever krise på personlig plan, sykdom, død, arbeidsledighet, mislykket investering, samlivsbrudd, rusproblem eller blir utsatt for en ulykke, som velter om på hele livet deres. Også på økonomien.

I mange tilfeller så tror de i denne kategorien, at det har vi i Norge har så mange velferdsordninger, så vil ingen få noe særlig endret livsstil pga sykdom osv. De vet ikke, at velferdsordningen kun er nok til såvidt å holde hodet over vannet for de fleste..

 

Selv om man senker sin standard betraktelig. Så vi feks langvarige helseproblemer gi en mer i utgifter enn som frisk, en vil da få problemer med betaling av regninger, beholde bolig osv.. Og da er man i gang.. På vei ned... til fattigdommens hverdag.

 

Den type menneske tenker eller sier i blant, at f.eks. å leve for 100 kr dagen for en voksen og et barn. (Sosial nød-stønad  i mange kommuner).Etter boutgifter er betalt.Det er ren skjær luksus, ingen problem.

Og jada, det er faktisk sant, forøvrig. Det går fint, for en periode, men forsøk å gjøre det i år etter år, ja evig. Det er da man merker det umulige, håpløsheten. Skal man hoppe over middag i en mnd for å ha råd til litt av den etterlengtede bil reparasjonen, skal en droppe brus innkjøp i helgen for å kjøpe blomster til å pynte graven til mor med.

Skal man som er voksen, spise kun et måltid pr dag noen mnd, og spare til ny brukt gressklipper, så naboen blir glad for å slippe å låne ut sin. Bør man prioritere bensin til å besøke sønn, og utsette sykehus turen (fordi man må forskuttere reisen dit for pasientreiser/Helfo).

Skal det kjøpes bursdagsgave til din gamle far, eller skal man sende med datteren de 250 kr skolen ber om til kreftaksjonen. Alt av møbler begynner etter mange fattige år, å bli mer enn utslitt.

 

Tro om noen i nærheten har en vaskemaskin som koster maks 500 kr, og om noen låner bort henger, og blir med meg å bærer den om man er heldig å får kjøpt den billige brukte som man så annonsert? Så må tenke om de håpefulle  små behøver ny og større bukse, eller om man skal be de spise mindre, så de ikke vokser så raskt?

I tillegg må man, uten opphold, vri alt av hjerneceller, slik at det man bestemmer er en klok avgjørelse. Feks på om det er verdt et kafe-besøk for en is med ungene, eller om de pengene burde gå til olje til bilen. Det krever at en må tenke, og tenke klokt, for hver krone man forbruker.




Det er faktisk utmattende, krevende og direkte smertefullt til tider. At en må lære ungene at mor kjøper ikke klær lenger fordi hun hater shopping, selv om hun innerst inne skulle ønsket å kjøpe seg noe nytt.

Og fortelle det så overbevisende, at de faktisk tror det.Alle klærne de voksne i huset har, er kjøpt i bruktbutikker. Og de takler da ikke ubegrenset med nye omganger i vaskemaskin, da de allerede er slitt av vask og bruk når man kjøper de.

 

 Men disse Norske fattige, de eksisterer altså egentlig ikke. I manges øyne. Det å fortrenge ubehagelige ting, er også diskriminering og forskjellsbehandling. Jeg forventer at alle ser at dette er virkeligheten, for svært svært mange.

Da vi uansett mengder med velferds ordninger, ikke har velferds rettigheter som gir et verdig liv i det landet vi tross alt bor i!

Det er opplest og vedtatt, at i Norge skal man ikke bare slite med smerter om man er syk, man skal i tillegg, straffes, hardt.

 

Det å leve med angsten for å ikke ha krefter nok til å ta deg av familien din, er langt i fra nok, nei du skal i tillegg straffes ved å ikke ha penger nok til din familie. Og du, du og DU! Som sitter der, frisk, med to friske barn, og en frisk arbeidende partner, med trygg jobb i staten, hytte, hus og campingvogn.

Jeg ønsker ikke deg et liv i fattigdom.

For det gjør ikke at oss andre blir mindre fattige. Jeg unner deg alt du har, og mer til..og takker for at det finnes mange som ikke lever et liv i fattigdom i et rikt land. For det er nå en gang slik, at fattigdommen er mer synlig jo rikere landet ellers er.

Men jeg ønsker at du ikke skal lage det skillet, på at fordi om jeg ble syk, eller fra den dagen jeg ble ufør og fattig, så betyr jeg mindre for deg? Man er verdt like mye om man er ufør, syk, rusmisbruker, etterlatt, skilt eller annet som har redusert økonomien din betraktelig.

Vær så snill, ikke mål menneskers verdi i penger!

 

 Uansett om det skyldes din redsel for det ukjente og alvorlige i livet eller uvitenhet, så nekter jeg å tillate det lenger! Om du har brukt din tid til å lese denne artikkelen, og fortsatt mener fattigdom ikke eksisterer eller at de med lavest inntekt er mindre verdt enn du og kjernefamilien din. Ja så gå ut å kjøp deg fri fra tankene om at dette kan skje deg.

Og kom til meg den dagen du tenker selvstendig, eller ser virkeligheten som den er. Så skal jeg ta deg med ut, så du får treffe disse "ynkelige sjelene"..

 Du vil bli overrasket, over å se så mye glede, humor, fantasi de har, disse som du plasserer nederst på den sosiale rangstigen. I tillegg hvor mye kompetanse, kunnskap og ressurser, som bor i disse menneskene. De er kanskje fattige, men de er ellers som deg og meg.

Pluss at de ofte har en bonus, nemlig et ekstra stort hjerte for andre, nettopp fordi de har følt seg dårlig behandlet selv, og vil vise det motsatte, at de bryr seg...

 

Og du kan i tillegg få bli med meg rundt, i min gamle jobb, hente mat i butikkene og kjøre ut til de fattigste i din kommune. De er ikke nødvendigvis rusmisbrukere, sosialklienter, late eller uintelligente. De egenskapene er det DU som har pålagt de.

 

 Nyt din biff i kveld, med litt rødt i glasset. Og ta en smertestillende mot hodepinen (du som har råd til smertestillende) du får av bekymring for at ditt favorittlag skal tape kveldens fotballkamp.....

 

Håper de vinner jeg, eller at det blir uavgjort. For i min verden betyr alle like mye.

 

Takk for at du leste mitt innlegg. Håper du likte hva du leste. Jeg skriver om mange forskjellige temaer. Om du vil lese andre innlegg, og følge med på nye artikler, trykk her og følt meg med oppdateringer på Facebooksiden min.

#jørgenhattemakerogkongsalomo #fattigdommensvirkelighet #deuføretaperigjen #hverdagmedlavinntekt #defattigebarna #ikketilstrekkeligevelferdsordninger #hvaervelferdfordeg #ikkemålmenneskersverdiikrogøre #sieriblogg #sisseleriksen #blunck #sisselblunck #menneskerettigheter #ikkelukkøynenefordetduikkevilse #kampenfortilværelseninorge 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Blunck-sieri

Blunck-sieri

49, Kongsvinger

Samfunn, psykologi, helse, velferd, sorg, relasjoner med mer. Alvor og humor i salig blanding. Kontakt meg for bokomtale, oversettelse, artikler, reportasjer, annonsering el produktomtale. Kontakt: sissel.blunck@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits