Helse Norge! Logg inn her, logg inn der..... Det er såre enkelt! Eller er det virkelig det?

Vi middelaldrende, vi husker at vi leste om datamaskiner som barn. Disse maskinene som klarte alt. Og som kom til å gjøre mennesket helt overflødig med tiden. Riktignok tegnet vi den fjerne fremtiden også. År 2000 med flyvende biler... men dog. Nå er vi der da. I denne teknologiske verden vi har skapt.

Slike datanerder som meg, vi elsker det! ...Å neida, ikke la deg lure, det gjør vi faktisk nødvendigvis ikke. Jeg blir stresset og aldeles utmattet av all denne innloggingen til tider. Ikke er det felles innlogging på alt av statlige sider. Og ikke godtas det å benytte samme passord eller samme innlogging alle steder.

Jeg har selv kognitive vansker pga helseproblemer. Og jeg tørr ikke tenke på hvordan det hele føles for mennesker som er av den eldre garde. Min kjære snille far, 86 år er han! Han elsker data, og har alltid det nyeste av tekniske duppedingser. Mac og touch tlf osv. Men, han er svært svaksynt, grønn stær har ødelagt hans syn. Selv med 30 " skjerm så sliter han allerede i blant med nettbanken sin. Skal det være slik?

Hvem skal all denne innloggingen være til glede for. Er det de som mottar vår informasjon, som får en enklere hverdag? Er det slutt på dette med at det offentlige apperatet skal være til FOR folket. Er det hele snudd, også der?



Se for deg et eldre menneske, fylte 80 år. Ikke det, det er mange som kan være 40 år også, og som ikke er fortrolig med Internett og data som verktøy i hverdagen. La oss ta for oss han Ola da, på 80 +, han har følt seg dårlig en stund. Og finner ut at han må krype til korset, bestille en legetime. Ikke helt fornøyd, han har jo tross alt vært frisk som en fisk hele livet! Han leter etter en tlf katalog, for å finne tlf nr til legen. Men nei, det finnes ikke kataloger lenger. Men han har da system, så han finner frem sin lille notis bok, der står tlf nr til legen notert ned. Fra en del arbeidsulykker gjennom et langt arbeidsliv i skogen. Da ble det noen sår og skader i både hender og på føtter... Han ringer, og ringer og ringer... Kun opptattsignal. Slik forsøker han gjennom dagen, å få fatt i legen.

Ola er barnløs og ugift. Han har ikke så mange å spørre til råds sånn gjennom dagene sine. Han fortsetter dag to. Men nei... Da ringer han til kommunen sin, og spør om de vet om det er noe feil på tlf til det kommunale legesenteret. Neida sier de, der er det nok sjelden du kommer frem gjennom tlf. Og legene, de har kun tlf tid til forskjellige timer alle sammen. Du må nok bruke besøklegen.no! Hva sier Ola?? Hva er det?

Du logger inn på besøklegen.no også velger du legesenter videre, samt logger inn med brukernavn og passord. Ola har aldri trykket på en datamaskin noen gang i sitt liv. Men han ringer en yngre kamerat med pc, og reiser hjem til ham for å få hjelp til bestilling av legetime. De forsøker gang på gang, men det blir for vanskelig, Ola behøver både mail adresse og mobil tlf for å motta pinkoder og passord ved første registrering. Det blir til at han reiser ned til legesenteret, og etter tre timer med venting, får han henvende seg i luka der, og forteller hvor dårlig han føler seg. Han venter to timer til, og får komme inn til en annen lege enn hans gamle familielege.

Denne legen er blid og dyktig, men Ola som er gammel og hører dårlig, forstår dessverre ikke hva legen sier. Da han snakker gebrokkent, pga han kommer fra et annet land. I tillegg, så ser han inn i dataskjermen sin og skriver, og ser ikke på Ola i det hele tatt. Det hele ender med at Ola fortsatt ikke vet hva som feiler han. Men han har fått med seg at han skal reise på apoteket og hente ut medisin. Han spør legen tre ganger om hvor resepten er. Men legen påstår den ligger på apoteket. At det hele går elektronisk. Ola forstår ikke helt...men han ser fortsatt på en med lang utdannelse, som en lege, som en autoritet. Og stoler på at han kan gå på apoteket og få medisin der.



Da han kommer vell kommer dit, på apoteket. Har de ikke mottatt resepten ennå sier de. Ola blir fortvilet... hva gjør han nå? Den service innstilte damen på apoteket forteller om en app som han kan bruke til å sende meld til apoteket å få medisinen klargjort til han kommer. Ola blir ennå mer fortvilet...hva er en "app" da sier han? Damen flirer å sier at det er jo bare en slik han kan laste inn på sin smart tlf? Ola tror ikke hans gamle fast tlf er så smart han...og det hele ender med at han reiser hjem. Fortvilet og medtatt.

Ukene går, det kommer en tlf hjem til Ola, han har ikke møtt til time hos hjertespesialist på sykehuset?! De undrer på om han har glemt dem, eller om han vil ha ny time en annen dag. Betale må han uansett. For ikke oppmøtt avtale! Nå blir Ola lei seg, og sier at han ikke fikk med seg alt legen sa når han var der. Så han visste ikke at han skulle til noen spesialist. Men vi har jo sendt deg brev også sier damen. Nei, nå er Ola irritert, han har slett ikke mottatt noe brev fra sykehuset. Det vet han. Han åpner møysommelig sin post hver dag.

Jammen, vi har jo sendt det med digipost sier damen sprudlende som en lerke er hun. Men man hører hun samtidig blir litt utålmodig over denne trege mannen, Digipost sier Ola? Hva i all verden er det da? Jammen det har da alle mennesker sier damen, for offentlig post som ikke bør sendes pr mail. Og for å slippe å sende pr vanlig postgang. Nå forsøker Ola å spørre videre, men damen snakker over ham, om registrering og innlogging og passord osv..

Han får til slutt brutt inn: Denne nye legetimen hos hjertespesialisten da? Den skal jeg virkelig komme på. Men jeg er ikke fortrolig med å kjøre bil så langt og inne i hovedstaden. Kan jeg få taxi til den reisen spør han. Det vet jeg ingenting om sier damen. DU må ringe Pasientreiser. Det er Helfo som står for sånt.

Nå kjenner Ola hjertet hans virkelig slår fort og hardt... han blir helt skremt. Hva i all verden er Helfo da? Er det trygdekontoret spør han? Nå blir damen lei også, og hun ber ham notere seg et tlf nr hun sier, og ber ham ringe det. Ola er rimelig fortumlet. Men forsøker likevel å henge med. og etter å ha avsluttet samtalen, ringer  han det oppgitte tlf nr. En mann svarer etter 20 min venting.

Ola forteller at han snart skal til hjertespesialist, og at han gjerne vil ha taxi, og slippe å kjøre så langt selv og alene. Nei man får ikke taxi av slike årsaker sier mannen bryskt. Du får gå inn på pasientreiser.no og booke deg inn der, på de felles bussene, helseekspressen, som kjører den retningen, til det sykehuset den dagen. Jammen jeg har ikke noe å logge inn på sier Ola. Nå er han nesten sinna!

Huffffff sier den unge mannen i andre enden, jeg skal sjekke her, ja det går buss kl 7.15 fra ditt område. Men,,,, jeg skal ikke være der før kl 14.30 jeg sier Ola, og det er kun 7 mil dit? Det har ingen betydning. Du får vente på sykehuset til avtalen din er. Også går det fellesbuss hjem kl 16. Men...om jeg ikke er ferdig til kl 16 da sier Ola. Sukk...sier den unge mannen...ja da får du vente til siste felles buss, for pasienter. Den går kl 19.

Ola legger på.....tårene renner...han føler seg dum og gammel....Han makter snart ikke mer... Men likevel. Han er pliktoppfyllende. Det har han vært i hele sitt liv- Så... dagen for sykehustur kommer. Han blir med. Han sover litt i en stol i lobbyen på sykehuset. Kjenner han har ordentlig behov for ro og en seng. Men han er jo ikke hjemme, så han må bare holde seg der, sittende...

Når legetimen er over. Så spør han legen om slik frikort ordning det var i tidligere år. Han Ola hadde nemlig en kjæreste for mange år siden, hun var hele 10 år yngre enn ham. Men hadde svært dårlig helse, og hadde omtrent klippekort hos leger og apotek. Han husker han ofte kjørte henne til og fra. Og at de siden gikk til Trygdekontoret, så satte damen der inn penger på kontoen hans samme dag, for utlegg for drivstoff og slitasje på bilen, for reisene til og fra diverse sykehus.

Denne gode damen, kjæresten hans..døde dessverre til slutt av alle sine helseplager. Det er en evig og stor sorg for Ola... som han bærer med seg stadig.. Legen informerer om frikort grense og sier at det er bra Ola spør, for hjertet hans viser at han må belage seg på mange lege og sykehusturer i fremtiden. Og dermed kan egenandelene fort komme over grensen.

Så gir han Ola en konvolutt med papirer. Og sier at hver gang Ola er hos lege, må han huske på å be om bekreftelse på oppmøte. Beregne avstand til og fra hjem og lege. og notere det på et skjema han får. Og så må han sende det inn til pasientreiser. For egenandelene ellers, utenom reisen, de blir registrert elektronisk i dag sier legen. Så du kan bare logge inn på mine egenandeler på helsenorge. Så kan du følge med der, og se når du blir registrert med frikort. Som da sendes ut automatisk.

Men hva er helsenorge da spør Ola. Det er din egen side for din helse, med egen innlogging osv sier legen. Ola spør om det er på samme måte som med nettbank innlogging og Altinn. For sønnen til naboen hjalp Ola nemlig, i fjor, og forklarte dette med selvangivelser og Altinn. Om elektroniske selvangivelser, og papirutgaver som skulle ta slutt osv. Og han hjalp også Ola med å skaffe bankkort. Ola hadde alltid reist med sine regninger ned til lokal banken den 20 hver mnd. Så hadde de tatt regningene og hjulpet ham der, med noe som het brevgiro. For de kunne ikke bare betale regnigene over disk lenger. Han måtte gjøre dette selv, med slik brevgiro.

Ang skatt og selvangivelse, så hadde den behjelpelige nabosønnen som arbeider på likningskontoret. Sagt at han kunne komme ned til de på kontoret, og så skulle de hjelpe ham med å se over hans selvangivelse på datamaskin der nede. For Ola har jo ikke nettbank eller Altinn. Og ikke vet han hva bankid eller minid er. Eller hvordan man bruker en kodebrikke osv.

Men i dag blir det en gang for mye for Ola...han kommer seg hjem til slutt... I hodet hans surrer ordene innlogging, elektronisk, pinkoder, personlig kode, skjemaer han skal huske på osv... Tårene triller stille nedover kinnet på den en gang så store sterke mannen... Han ser ikke så sterk ut nå...han, som var den som klarte å løfte en bilmotor helt alene for noe tiår siden. Han som reparerte sine egne biler. og tjente sine egne penger...helt siden han var 15 år gammel..



Nå tenker han...at han har trodd at han har klart å henge med i tiden, han har til og med en ny liten snerten bil, som er både økonomisk og komfortabel. Og han har forstått at dagens biler ikke lenger kan fikses på av ham selv ute i garasjen. At han må bruke mye penger på service og verksted regninger.... Han kan ikke søke frem feil med nymotens dataverktøy for den slags, og heller ikke reparere disse nye kjøretøyene som styres nærmest av en liten datamaskin.

Men... at han skulle bruke så mye energi og krefter på å få hjelp for sine helseproblemer, og det ved siden av bekymringen for fremtiden og sin egen helse.. Det hadde han aldri trodd.... han er sliten nå. Oppgitt og fortvilet... Hjertet slår raskt igjen, veldig veldig raskt...han kjenner det selv, og blir skremt... Han er så bekymret for ikke å klare seg gjennom helseplagene, for å bli hjelpeløs og måtte tigge om plass på et gamlehjem...

Og nå da i tillegg også bekymringene for alle disse logg inn her og logg inn der... Hvordan skal han klare alt sammen? Skal han måtte kjøpe en sånn datamaskin nå? Han kjenner det stikker til i hjertet, det er smertefullt, men han tåler det, har tålt mye verre ting i gjennom et langt liv... Han lar tankene svirre videre.... om BankID, sikkerhetsspørsmål, Helfo, Altinn og pasientreiser, om nettbank og for sent betalte regninger...som er hans største skrekk. Der stikker det til igjen... og igjen.... sterkere nå...han kjenner det ut gjennom hele armen.. Og ynker seg i smerter... han føler seg trøtt nå... trøtt på det hele... finner ingen glade tanker.... Og er sliten, veldig sliten....

Så kommer neste stikk, det er så det kjennes i hele kroppen denne gangen, han krymper sammen i smerter... Han forsvinner... han forsvinner inn i en verden uten vonde tanker og bekymringer.... Alle vonde ting er borte, for godt.... Slik er det de finner ham, noen dager i etterkant... naboen med sin voksne sønn,de har ikke sett Ola på flere dager. Alle de faste rutinene. Ut etter lokalavisen kl 6 om morgenen. Mating av småfuglene... nei, ingen Ola å se. Ikke en gang når postmannen dukker opp på ettermiddagen... Han pleide da å rusle ut etter posten med en gang. Gjerne så raskt at han rakk å slå av noen ord med postbudet også... Men han er ikke å se....

I godstolen i stua..der sitter han, Ola, den store sterke gamle tømmerhuggeren... Nedsunket, nesten mager, og med et rolig drag i fjeset...men, likevel, øynene som er åpne, de viser mye bekymring og ren redsel..... Takk for alt Ola <3

Beklager at vi har pådyttet deg så alt for mye nytt, vanskelig og bekymringer... i dine siste år, hvor du skulle leve godt, nyte godt av din pensjon...og ha bare gode dager.... Unnskyld ...

#teknologi #følgemeditiden #åbligammel #helsenorge #helfo #besøklegen 

Om du likte hva du leste, kan du lese flere av mine artikler ved å trykke her.

2 kommentarer

TheFashionNoob

18.07.2015 kl.22:26

Utrolig bra skrevet!

Blunck-sieri

20.07.2015 kl.12:10

TheFashionNoob: Tusen takk for hyggelig tilbakemelding :-)

Skriv en ny kommentar

Blunck-sieri

Blunck-sieri

49, Kongsvinger

Samfunn, psykologi, helse, velferd, sorg, relasjoner med mer. Alvor og humor i salig blanding. Kontakt meg for bokomtale, oversettelse, artikler, reportasjer, annonsering el produktomtale. Kontakt: sissel.blunck@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits