Når hjelpeapparatet sviktet....så ble mor siktet. Maktmisbruk og ansvarsfraskrivelse i forvaltningen!

UBALANSEN MELLOM ENKELTINDIVIDET OG DEN OFFENTLIGE EMBEDSMAKT

 Vi ser det igjen. Ved siste tragiske hendelse, med en 13 åring som dør av sult og mangel på bistand mens papirer flyttes og filer mailes. Kaffe drikkes og møter avholdes.

Når skal andre enn vi, folket, reagere mot dette maktmisbruket? Skulle vi ikke snart innse at det er gått for langt. Allerede for flere år siden! Behøver jeg dele flere lignende «episoder», som dere ville ha kalt det? Jeg vil kalle det livskrise og et umenneskelig traume, dette som familier blir påført av store offentlige etater med mye makt og lite eller ikke eksisterende ansvar!

Ønsker vi på grunn av at vi nå har fått Internett og data, at mennesket ikke lenger skal nevnes. At alt som skal bety noe er ditt personnummer og et stykke papir? Behøver vi flere dødsfall pga svikt i systemet. Skulle vi ikke sammen arbeide for at det igjen skal bli balanse mellom Ola Nordmann og regjerende offentlige etater. Tørr ingen snu denne vonde trenden?

Har alle som i dag sitter og sparer på formuen vår, fått fullstendig stormannsgalskap. Jo mer penger vi får på oljekontoen, jo mer penger skal vi spare? Jo flere innbyggere vi får, jo dårligere skal vi behandles. Og jo mindre teller individet og mennesket!



Jeg sender en klem og varm forståelse til en mor, en mor, som nå er i stor sorg, og som i all sin fortvilelse over sin status som englemamma til sin 13 år gamle datter, attpåtil altså blir arrestert fordi hennes barn er død. Og det selv om de aller fleste vel forstår at hun aldri har hatt noe ønske om, eller prøvd, å gjøre sin datter vondt ved å la være å gi henne det hun behøver av omsorg og alt annet! Nei, hun har prøvd alt! Absolutt alt! For å hjelpe barnet sitt. Men hun får ikke hjelp. Om jenta hadde bodd på en barnevernsinstitusjon når dødsfallet inntraff. Ville da de ansatte eller ledelsen der, blitt siktet for omsorgssvikt med døden til følge?

Er det noen, i vårt skjemavelde av kaffedrikkende handlingslammede byråkrater, som evner å forstå hvor intense smerter denne moren nå har? Hvordan hun er lammet av sorg! Og bunnløs fortvilelse over at ingen rundt henne hjalp henne, uansett hvor mange ganger hun ba om hjelp! Vet dere, helt eksakt, hvor langt ned det er mulig å havne, rent psykisk og mentalt. Etter å ha innsett at systemet som har unnlatt å redde hennes datter fra døden, unnskylder sin gjerning ved å faktisk arrestere henne? Kjenner dere til hvordan gjentagende press på et menneske i dyp nød, gjør vedkommende svakere, redd og handlingslammet? Nei, jeg tror ikke det?



Og dette er ikke noe enestående eksempel, en tragisk hendelse, som vi aldri vi se skje igjen. Det er faktisk ganske så vanlig. At man blir møtt med manglende interesse og handling, om man kontakter instanser som skoleverk, barnevern, psykiatrien (BUP) eller Nav for eksempel. Jeg kunne antagelig daglig i flere år, kunne delt lignende personlige tragedier med dere, mer eller mindre, som befolkningen opplever, til stadighet.

Men er det ikke merkelig. At dette er noe mannen i gata vet godt. Mens de som bestemmer her i landet, og de som arbeider i de offentlige velferdsetatene, instanser for vern og trygghet, de ser det ikke? Vet ikke de eller dere, at dette er det «normale» blitt? At politiet ikke har tid. At barnevernet ikke har kompetansen, bare makten. At Nav skal spare penger og gjør at mennesker havner i økonomisk uføre, blir sykere enn i utgangspunktet eller velger å avslutte sitt liv ved egen hjelp. Og at BUP ikke har kapasitet? Vel, om dere ikke visste det tidligere, så vet dere det nå!

Hvorfor er ansatte i barnevern, skoleetaten, Nav ansatte fritatt for ansvar? Når enkeltindividet risikerer eller som oftest er garantert, streng straff, om de gjør samme feil.

Hvorfor heter det systemfeil og menneskelig svikt om ansatte i det offentlige gjør fatale valg. Eller ikke utfører arbeidet de er satt til på en tilfredsstillende måte? Mens om Ola Nordmann gjør nøyaktig den samme feilen, risikerer han å bli fratatt omsorgen for sine barn, eller å miste sin inntekt om han er innunder Nav, eller å miste jobben sin om han ikke gjør hva han får betalt for. Eller han risikerer rett og slett bli arrestert, om han skulle gjøre eksakt det samme som noen av de nevnte etater. Så da er saken blitt til et lovbrudd!

Er det ikke likhet for loven lenger heller? Har man automatisk fritak for ansvar, om man tilhører forvaltningen? Kan vi ha det slik? Masse tomme ord og løfter. Men ingen handling. En hel masse mennesker som sitter i forvaltning, som hever sin lønn, hver mnd. Mens bare et fåtall av de tar sitt arbeid alvorlig? Og man snakker om at det er de trygdede som spiser opp skattepengene våre! Det er det ikke! Det meste av pengene går til å lønne et byråkrati som ikke bare er helt ekstremt i forhold til landets befolkning. Men i tillegg så fungerer det ikke?

Hvor mange saker skal vi lese om og snakke om. Hvor ille det er med barnevern som ikke griper inn der de bør. Men som igjen ødelegger mange familier, der de kunne fått en godt fungerende omsorgsfamilie med minimale hjelpemidler. Hvor mange barn skal måtte føle avmakt fordi skole, helsestasjon, Bup, barnevern ikke griper inn i mobbesaker.



Nesten alle skoler innunder Norsk grunnskole i Norge, har sitt eget «antimobbe-program». Hva er det helt konkret, som gjør at mobbingen på skolen deres stopper eller ikke skjer, fordi om de har skrevet under på et slikt papir. At de er en skole mot mobbing. Hva med handling? Er det blitt gammeldags?

Er ikke ansatte i skolen selv foreldre? Forstår de ikke, at det er foreldrene til de som mobber, som ofte er årsaken til at deres barn mobber. Og at det er disse foreldrene og barna dere må slå ned på. Og få disse foreldrene til å gjøre noe med problemet. Noe annet er nemlig omsorgssvikt. Ikke våg å fortsette med å la familiene med barn som blir mobbet, være de som må flytte og bytte skole. Er ikke dette logisk for de fleste?

Jeg er i den situasjonen at jeg har sett og hørt mye. At jeg har lest om, blitt fortalt og erfart mange grusomme historier om barn og unge som er blitt mobbet. Hvorfor sier disse ungene at det ikke er noe vits i å melde ifra til voksne? Jo, fordi de voksne gjør ingenting. Absolutt ingenting. Det er bare snakk. Barn behøver handling-ikke tomme ord fra barnevern, kommune og rektor. Er det da så merkelig at mange ungdommer mangler respekt for lærere eller andre? De gjør seg jo ikke fortjent til respekt og tillit på denne måten!

Jeg har personlig selv oppdratt to barn. Alene. Helt foruten eksisterende barnefar eller øvrig familie. Jeg tørr påstå en ting. Og det er, at om mine barn hadde kommet inn under barnevernets omsorg for 10-20 år siden. Så hadde situasjonen til min lille familie i dag vært helt annerledes! Min voksne unge sønn, hadde nok ikke vært i mer enn full jobb, hatt den arbeidsmoralen han faktisk har, eller vært så økonomisk og ansvarsfull som han er i dag. Ei heller ville han vært så trygg, glad, positiv og spredt så mye glede rundt seg. Min tenåringsdatter, ville ikke hatt karakterer som hun har, kun 5og 6 på Vidergående skole. Hun ville ikke ha vært sosial, glad og høflig. Om jeg hadde latt det offentlige «hjelpe» meg på grunn av mye ansvar for en person alene.

For det er ikke slik de er, de unge jeg har møtt, som har vokst opp under barnevernets omsorg. Svært få av dem, har arbeid, god skolegang og trygghet. De aller fleste av dem, som jeg har møtt personlig. Har derimot droppet skolen, eller sliter faglig. De har ikke arbeid. Liten sosial omgang med andre. Har blitt foreldre i svært ung alder. Sliter med selvskading, spiseforstyrrelser, angst, depresjoner osv. De mangler ofte stabil bolig og nettverk. De har som oftest atferdsproblemer, lærevansker og andre vanskeligheter.

Jeg tørr en ting til. Nemlig å påstå, at nei, jeg tror ikke at disse problemene deres skyldes omsorgssvikt i hjemmet de få årene de fikk være der før barnevernet grep inn. Det hører nok til enkelttilfellene. De fleste har disse vanskelighetene fordi barnevernet ikke gir dem en god nok oppvekst. Eller god nok omsorg. Jeg kjenner til flere dødsfall, foreldre som har fått englebarn, mens barna var under det offentliges omsorg. Men der ble det ingen siktelse eller ansvarsfordeling.

Det kan ikke forsvares eller kalles for rettferdighet og balanse.

Deres «systemsvikt- er våre livskriser. Takk for manglende trygghet og vern for de mest sårbare, i verdens beste land å leve i?

Om du vil lese mer av mine meninger og tanker rundt det ene eller det andre. Mye alvor, noe spøk, og alt skrevet direkte fra hjertet, så blir jeg glad om du trykker liker på min Facebookside. Den finner du her. Da får du beskjed om nye innlegg fortløpende, eller kan bla deg gjennom tidligere innlegg.

#13åringen #13åringensmor #morsiktetforomsorgssvikt #omsorgssvikt #systemsvikt #emedtsmann #barnevernet #forvaltningsovergrep #maktenidetoffentlige #manglendedemokrati #mobbingforegår #hjelpeapperatet #sieriblogg #blunck #sisseleriksen

2 kommentarer

vestfroken

09.01.2016 kl.21:51

Interessant tema! Helt forferdelig i slike saker barn føler at voksne ikke gjør noe når de sier fra om mobbing! Og ja, kjempetrist der barnevernet ikke gjør god nok jobb!

systemet svikter på mange områder, og ofte de som trenger hjelp mest. Har skrevet noen tanker rundt to saker der jeg synes systemet har sviktet i forhold til nyhetsbildet nå! Mye trist lesning!

Marte Sofie

09.01.2016 kl.21:57

Viktig tema du tar opp, og bra meninger du deler. Veldig interessant!

Ha en fortsatt fin helg :)

Skriv en ny kommentar

Blunck-sieri

Blunck-sieri

49, Kongsvinger

Samfunn, psykologi, helse, velferd, sorg, relasjoner med mer. Alvor og humor i salig blanding. Kontakt meg for bokomtale, oversettelse, artikler, reportasjer, annonsering el produktomtale. Kontakt: sissel.blunck@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits