Barn behøver tid sammen med de voksne, mer enn dyre ferieturer og aktiviteter!

Så er det sommer og ferietid atter en gang. Det dukker opp mange hjertesukk fra foreldre som ikke har økonomi til å ta barna på ferie. Det er blitt mer stuerent å stå frem med slikt. På en måte er det bra, fattigdom, som det uansett hva noen innbiller seg, er fryktelig mye av i Norge, bør ikke være tabu.

Jeg liker få eller ingen slike tabutema. Det skal ikke være noe å skamme seg for, at livet har blitt slik, at man pga sykdom, arbeidsledighet eller kanskje et fatalt dumt valg, har gjort at man har havnet i kategorien fattig. Det skal ikke skjules, det skal frem i lyset. Helst så mye at myndighetene føler press på seg til å gjøre noe radikalt med saken!

Men, mange som står frem da, og sier de føler seg som dårlige foreldre, fordi de ikke har penger nok til ferie med barna, de bør også få vite, at det er ikke sikkert at deres barn føler det på samme vis. Snakk med barna om det, om de faktisk forventer at dere skal til Danmark, Syden eller campe i hytte på Sørlandet i sommer. Tilrettelegger du samtalen tilpasset barnas alder selvsagt, så tror jeg du vil bli overrasket! Det er nemlig ofte slik, at det er vi foreldre som skaper dette presset hos barna.



Men ved aldri å love barna noe man ikke kan overholde, unngår man store forventninger og deretter store skuffelser....hos de håpefulle. For å ikke kunne overholde hva en lover barn, føles svært alvorlig for et barn, i forhold til hos en voksen. En annen plass slike forventninger kan dukke opp, er i skolen, når det i mange år er blitt vanlig at lærerne spør elevene første dag etter ferien, om hva de har brukt ferien til. Da kan presset komme... men heldigvis er mange skoler gått vekk fra denne skjulte press-måten som havner på foreldres skuldre.

Og vil du sikre deg at dette ikke skjer på dine barns skole. Så gjør som meg, jeg kontaktet skolene, og ba de om å ikke sette mine barn under det presset, jeg ønsker ikke at mine barn skal føle seg skuffet eller mindre verdt pga andre barn i klassen snakker om seileferie, en uke i Cannes, eller to uker med Legoland og dyrepark i Danmark. Og utrolig nok, det var veldig enkelt. Lærerne forstod. Og aksepterte. Noen ble til og med overrasket, og takket, fordi de selv ikke hadde tenkt i de baner. De så hvor viktig dette er i dagens samfunn. Hvor det meste måles i penger og suksess.

Jeg tror jeg kan si at mine nå så og si voksne barn, aldri har lidd noen nød, ei heller i ferier. De har opplevd ferieturer ja. Men de har også opplevd mange år, uten den minste mulighet til utskeielser i den lange sommerferien. Men jeg valgt mine egne metoder for å lære de at det ikke var reisen eller dyre aktiviteter som var det viktigste. Feks så er venner viktig, for alle barn, uansett alder. Hjemme hos oss, hadde vi åpent hus. Det var ingen diskusjoner på det å ha med venner hjem.

Mellom mine to barn, er det stor aldersforskjell, hele 8 år. Og når den største i tillegg er gutt, og den minste er jente. Ja da er det ikke så lett å finne på noe som fenger de begge. Men det løste vi altså ved at de alltid hadde minst en venn hver med seg på fritida. Jeg nektet de aldri å ha med venner hjem fra barnehage og skolen. Og overnatting av venner, var mer det normale enn at de ikke hadde overnattingsgjester.

Eneste regel på overnatting, var at det kun var lov i helger, skolefri og ferier. For man skulle ha ok leggetid når det er skole dagen derpå. Og fordi jeg ikke hadde kapasitet til flere enn mine egne to barn og meg selv, å gjøre klar på morgenen før barnehage, skole og jobb. Og barn er gjerne slik, at har de noen å være sammen med, så blir det lite tid til å kjede seg også.

I ferier reiste vi ofte på dagturer, gjerne litt lengre avstander også. På badeland, tivoli, byturer, kino, stranda, dyrehager, kafebesøk osv. Eller vi reiste og besøkte venner som bodde litt lengre unna, for bare det var en opplevelse i seg selv for barn. Vi kunne sykle en tur, gå i skogen med hunden, ha grillkveld. Mange mindre opplevelser bare for en dag eller en kveld. Og ungene savnet ingenting. Selv om vi ikke reiste på lang ferie, med camping eller hotell. Og i de fleste tilfeller hadde vi også med noen av barnas venner. Og bare det, var nok med å skapte alle opplevelser til noe helt spesielt. For venner er viktig for alle barn.

Mine barn følte seg ikke mindreverdig ovenfor venner som ferierte utenlands, og de hadde like mange venner med formuende foreldre, som venner med foreldre som slet økonomisk, også mer enn oss.  Så for mine barn, var det altså naturlig, uansett hvilken måte vi alle valgte å bruke ferietiden. Og jeg forstod tidlig, at det å være sammen med mamma, altså  den/de voksne i familien, er noe av det viktigste for barn. Uansett om de er 4 år eller 14 år. Det er faktisk det mange barn savner mest i livet sitt, ikke dyre ferietider som mange tror.

Jeg har spurt mange tenåringer og unge voksne om nettopp dette. og de svarte alle, at de skulle ønske foreldre og besteforeldre hadde sett dem mer, hatt tid til dem. Ingen svarte at de skulle ønske de hadde vært i syden eller Legoland når de var barn.... litt sånn til ettertanke. Vi må være forsiktig med å overføre våre forventninger i foreldrerollen, over på våre barn.

Mange kjenner faktisk ikke sine egne barn eller ungdommer, snakk med dem, så vil dere snart se hva som er viktigst i deres verden. Og det er sjelden penger og luksus, uansett om de skulle få sinneanfall fordi de vil ha akkurat den dyre leken eller klærne, som noen bekjente har! Barn behøver mest av alt at voksne ser dem, hører dem og har tid og interesse for dem. Også når de er ungdom og tenåringer.

Det å tilbringe tid med barna, uansett alder, gir dem en trygghet, tillit og en god ballast med videre, slik at de vet mor eller far kjenner dem og vet hvordan de har det, hva som interesserer dem, hva de tenker på osv, slik at det er naturlig å komme til sine foreldre og be om råd el støtte senere i livet, om de bærer på noe som de ikke kan dele med partner eller venner. Det er min erfaring.



Viktig at barna oppfatter det slik at de ikke er en kostnad, som bekymrer foreldrene, og at de er ønsket og en viktig person i familien, akkurat som de voksne. Med de plikter og rettigheter som hører med. Man bør ikke belaste barn med de voksnes bekymringer, feks om økonomi og at man er fattig eller overføre bekymringene rundt økonomien på barna. Men man kan likevel innlemme de i familiens økonomi, tilpasset alderen nok en gang, de forstår mer enn vi tror, og det er ikke noe galt i å fortelle at det i denne perioden i livet ikke finnes økonomi feks til dyr ferietur, men gjøre det positivt, og spørre hva barna isteden da kunne tenke seg å fylle feriedagene med.

Mange har også besteforeldre, det er ofte en fryd for barn og unge, å få tid sammen med den eldre generasjonen. Besteforeldre kan gi dem noe annet enn hva vi foreldre kan tilby. Så har dere besteforeldre, la gjerne ungene være der noen dager. Så opplever de likevel noe på egenhånd, som de senere kan fortelle foreldrene om. Det er viktig i blant, med egne opplevelser.

Mine barn har ikke besteforeldre, det synes jeg er trist og vemodig. Da jeg husker min egen oppvekst, at jeg savnet besteforeldre sårt, spesielt da alle mine nærmeste venner hadde besteforeldre de ofte var sammen med. Min mormor og morfar døde før jeg ble født, og farmor og farfar bodde i et annet land, og da sier det seg selv, at jeg ikke traff dem ofte nok til å bli godt kjent med de, det var ikke vanlig med utenlandsreiser i noe særlig grad da jeg vokste opp.

Mine barn mistet sin kjære pappa i 1999, dermed følte jeg at det var viktig at de i hvert fall hadde besteforeldre eller tanter og onkler å være sammen med, altså andre voksne enn bare mor, å forholde seg til. Men min mor døde før min mann og barnas far døde. Min far har ikke anledning til å være sammen med mine barn eller meg, da jeg vokste opp i en dysfunksjonell familie, slik at han blir utestengt for samvær med oss her, av mine søsken med familier. Barnas farmor og farfar forsvant da deres sønn, mine barns far døde. Så altså ingen besteforeldre og ingen tanter eller onkler.



Men... om man er en smule løsnings-orientert, så finner man løsning på det meste. I perioder, fant mine barn seg egne besteforeldre i nærområdet. Slik at de fikk litt kontakt med generasjonen over meg. Og mine venner, ble ofte kalt tante og onkel av mine barn, fordi de oppfattet det som nære og som en erstatning for det som deres venner hadde av onkler og tanter.

I tillegg gjorde vi det altså slik, at vi nesten på alle aktiviteter og reiser, både dagsturer og med overnatting, hadde med en venn til hver av barna. Da aldersforskjellen dem i mellom er stor. Slik koste alle seg sammen med noen som likte det samme som dem. Og dermed hendte det at foreldrene til noen av barnas venner, ikke mange riktignok, men noen, inviterte mine barn med på sine turer og aktiviteter. En vinn vinn situasjon for oss alle...

Så kjære foreldre, som ikke har en fet bankkonto eller en tykk lommebok. Ikke skap forventinnger hos barna, ikke overfør tanker dere selv har om ferie og dyre reiser til ungene, så vil dere slippe å møte skuffelser og dårlig samvittighet. Og lov dem ingenting, før dere ser at en ting er mulig å gjennomføre.

Dette er mitt råd, etter 25 år som eneste voksne i to barns liv, i tillegg til å være en slags reservemor for alle barn og unge som tilbragte store deler av oppveksten sin sammen med oss her. Bruk tiden sammen med dine barn og ungdommer. Det er det som er mest verdifullt. Om du snakker med unge voksne i dag, som vokste opp uten å oppleve store opplevelser med ferier utenlands osv.

Og ha en nydelig sommer med verdifull tid sammen med ungene dine, tiden sammen med dem, kommer aldri tilbake, og er den mest verdifulle investeringen i tid, som du noensinne kommer til å gjøre i løpet av livet <3

God sommer!

Om du likte hva du leste her, så blir jeg glad om du trykker liker på min Facebooksiden for å følge nye innlegg. Du finner den ved å trykke her.

#barnogferie #fattigdom #fattigebarnefamilier #billigeferieopplevelser #pressiferietiden #forventingeromdyrferie #barnogaktiviteter #skoleferieogbarn #sommerferieforbarn #blunck #sieriblogg #sisseleriksen

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Blunck-sieri

Blunck-sieri

49, Kongsvinger

Samfunn, psykologi, helse, velferd, sorg, relasjoner med mer. Alvor og humor i salig blanding. Kontakt meg for bokomtale, oversettelse, artikler, reportasjer, annonsering el produktomtale. Kontakt: sissel.blunck@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits