Jeg sier JA til varslere!

Jeg føler takknemlighet og respekt for mennesker som er modige nok til å varsle! De som viser seg uredde, og melder i fra om urett, korrupsjon og overtramp. De ser jeg på som svært modige og rettferdige mennesker. Og de har egenskaper som jeg beundrer stort! Særlig om det gjelder å si i mot, eller si i fra, om slike overgrep fra det offentlige, f.eks stat og kommune. Det er fordi jeg vet det er noe av det mest tabubelagte man kan begi seg ut på!

Et menneske blir svært lite og ubetydelig, i møte med en enormt stor og mektig instans, som den norske stat! De har utømmelig med ressurser, advokater, penger osv. I tillegg, er det et typisk norsk fenomen, at man blir nærmest sett ned på av flertallet av folket, om man er så freidig, at man prøver å si i mot den styrende makt. Da er man både frekk og utakknemlig. Fordi vi bor i verdens beste land.



De flest jeg kjenner, som sier at de bor i verdens beste land, snakker forøvrig kun for seg selv. Ikke for andre mennesker rundt seg. De tenker på seg og sin situasjon, hvor de da ofte, aldri har måttet ha et forhold til Nav, politi, helsevesen e.l. Og dermed så eksisterer ikke korrupsjon eller dårlig behandling for dem. Ikke i deres land, de er urokkelige patrioter gjerne.

Men for andre igjen, som har vært mindre heldige i livet, enten ved dårlige valg, eller helt uforskyldt... de har kanskje mange erfaringer, som de ville ønske å "varsle" om. Men de har ikke krefter, mot eller energi til det. De er så nedkjørt av å slite i livet, at de har mer enn en nok med å holde seg selv og sitt liv på beina.

Men så har vi da disse få, som trosser alt og alle, og ikke klarer å la være, så de varsler. De sier ifra, om overgrep og urettferdighet. De er ikke redde for konsekvenser. De vet at de kan bli møtt med både hat, beskyldninger om løgn, og at de vil måtte kjempe en av sine tøffeste kamper fremover. For å stå på sitt, og bevise og dokumentere sannheten i sin sak. Fantastisk flott gjort synes altså jeg! (Litt humor oppi det hele: nå må ikke noen misforstå, og tro at jeg tenker på "tystere", som man kaller det i visse miljøer. Eller at jeg mener de som sender meldinger til skatteetaten om svartjobbing hos naboen eller bekymringsmelding til barnevernet som hevn ovenfor bekjente eller andre da...)

Men altså de som gir "høyere" hold, media eller andre mennesker viktig informasjon om hva som egentlig foregår innad i diverse etater eller miljøer. De er mine helter. Jeg kikket innom hjemmesiden til min bostedskommune. Og ser at de har en egen instans for å "varsle" om hendelser og uforstand. Fantastisk! Jeg vet ikke om dette er vanlig, og noe som kommuner er pålagt å ha. Men jeg tror jeg må forsøke å varsle de, jeg har jo mye å fortelle, for å se hva som så hender videre i saken...

For det som er synd, det er jo at om man kaller det en klage på en offentlig ansatt eller på en offentlig instans, og ikke for et varsel, ja da skjer det i praksis lite, med den klagen. Det er ikke slik at den offentlige ansatte eller instansen det gjelder, faktisk får både refs, bøter, risikerer å miste stillingen sin, eller annet. Neida. Det skjer som oftest lite eller ingenting.

Så hvorfor har man da disse som skal være overordnet, feks Fylkesmannen, Norsk pasientskade  erstatning, forliksrådet, konfliktrådet, bankklagenemnda, politimestere osv? Er de bare en overordnet instans som skal støtte det offentlige i sine arbeidsmetoder, og samtidig få det til å se ut som om de er der for å hjelpe mannen i gata. Som en falsk trygghet for rettferdighet ovenfor folk flest? Tja, si det. Det er nok ikke jeg den rette til å svare på. Vel, jeg tror vel man vil slite med å finne noen som kan svare på det overhodet... om jeg skal være helt ærlig.



 Mange mennesker ser på visse som autoriteter. De glemmer på en måte menneske bak, ser de en lege i hvit frakk, ja da glemmer de gjerne at om han tar av seg den, så er han som deg og meg. Man skal ha respekt for mennesker ja. Og er det en myndig person, i en kanskje høy stilling med mye makt. Så møter jeg jeg jo han eller henne, med samme respekt som jeg møter en sliten heroin bruker på plata. Men, om legen, eller heroinmisbrukeren, er ufin, frekk eller nedlatende. Så møter jeg dem også på samme vis. Heroin misbrukeren er det ikke noe poeng å rapportere noe sted. Eller anmelde for ubehageligheter. Han ville jeg ha møtt på helt annet vis, og jeg vet ofte hva som biter på hvem. Mens derimot legen, om det var han som var ufin, ja så snakker jeg jo med hans overordnede, feks overlegen eller kommune/fylkeslege. Og videre oppover.

Dette gjør jeg for å vise vedkommende, at jeg ikke lar meg tråkke på. Og at jeg vil gjøre alt i min makt for å sørge for at vedkommende ikke er like ufin mot flere mennesker etter meg. Da får jeg en god følelse av å ha gjort mitt beste. Selv om bevistheten er der, på hvor  håpløst det er å nå frem i et system hvor de er mange som beskytter hverandre, ting blir hysjet ned eller gjemt bort. For det er følelsen av å ha prøvd alt, gjort mitt beste for å stanse urett. Som er viktigst for meg, jeg har vanskelig for å leve videre med bevisstheten om at jeg ikke løftet en finger. Om det skulle hende noe mindre hyggelig i fremtiden, med samme menneske innblandet.

Det er ikke hevnlyst, jeg finnes ikke hevnlysten, selv om jeg sikkert burde ha vært det i visse tilfeller. Det er et ønske om respekt, tillit og rettferdighet, som styrer meg. Og samvittigheten min, at jeg måå vite at jeg faktisk gjorde noe. Mange finner det ubehagelig å gjøre det samme. Men jeg er takkenemlig for at det ser ut til å være flere og flere som tenker som meg. Helt vanlig er det nok ikke. Men verden er blitt mindre med Internett, og der ser jeg at det er mange som meg.

Jeg kan gi eksempler i massevis, om du ikke henger helt med. Om feks noen ringer sin fastlege og sier at de må fornye en resept. Den som behøver resepten er en alvorlig kreftsyk, som stadig behøver mer morfin for å lindre smertene, jo nærmere døden han kommer. Og fastlegen svarer feks: okei, skriver ut en resept nå, men vær klar over at dette ikke er en vanlig pizzasjappe, som du kan ringe og bestille det du har lyst til å ha i deg!

Altså, min mening er, at en slik lege, kan vi ikke ha. Han er til stor skade for syke mennesker, en skam for legestanden, og vi bør øyeblikkelig få varslet om hans oppførsel. I håp om at han ikke tørr annet enn å skjerpe seg, om han har en slik ufyselig personlighet, eller at han da føler seg presset til å søke seg hjelpe, om det er psyken som spøker med han, og får han til å oppføre seg slik. Eller at man håper dette tas alvorlig, slik at tilsyn blir åpnet, og lisensen hans blir trukket tilbake, om dette er hans væremåte, og det er slik han vil fortsette å behandle mennesker fremover! Det var et eksempel. Jeg har massevis.

F.eks at en politimann nekter å utføre sin  jobb, ta i mot anmeldelse blant annet. Det er blitt ganske vanlig. Men er faktisk ikke lov. Det rapporterer jeg. Og om jeg opplever en Nav ansatt, de er det mange av, som både oppfører seg nedlatende og arrogangt ovenfor et menneske. og i tillegg viser at vedkommende ikke kan noe som helst om hverken Forvaltningsregler eller loven om sosiale tjenester, så ville jeg ha varslet.



Det kan være hjelpepleieren som varsler om elendige forhold for beboerene på institusjonen hun jobber på. Fordi hun finner deres livskvalitet er viktigere enn at hun selv er trygg i sin egen jobb!

Det kan være min venn, som nå i disse dager, snakker ut om hva som egentlig foregår innad i våre mange organisasjoner for rusmisbrukere og deres situasjon. Hvor hun risikerer og må leve med hets og hat. Og nærmest hevnaksjoner fra flere hold. Men likevel er rettferdighetssansen hennes så stor, at hun ikke klarte la være å varsle.

Slike varslinger mener jeg blant annet. Og om ikke så mange mennesker hadde syntes at det var så ubehagelig å måtte stå opp for rettferdighet, eller at det er pinlig å bry seg med annet enn seg og sitt. Så ville det kanskje til slutt blitt så alminnelig å varsle. At våre myndigheter var nødt til å omorganisere seg, slik at alle varsler faktisk måtte bli tatt på alvor, pga omfanget.

Men som sagt, det er typisk norsk, å skritte over en som ligger på gata, fordi det er ubehagelig å stoppe å spørre om man kan være til hjelpe. Og det er typisk norsk, at man ikke utsetter seg for f.eks ubehaget ved å besøke den unge naboen, som nettopp mistet sin mann, men samtidig helt ok å slarve om detaljene rundt dødsfallet. Dessverre.  Jeg synes det er både feigt, og egoistisk, å beskytte seg selv mot ubehageligheter, fremfor å hjelpe noen som sliter eller si i fra om urett. Det er min mening!

Men i hvert fall, varslere! Jeg beundrer dere! Og jeg takker for at dere er som dere er! Og jeg forsøker selv å være en som sier i fra om urett. Og håper at noen av tilfellene jeg har varslet om, faktisk har utgjort en endring i positiv mening. For i det minste et menneske, eller flere. Og jeg kommer til å fortsette å varsle om slike mennesker, ansatte, instanser og hendelser, til den dagen jeg ikke lenger er her. Om noen skulle føle at de ikke selv makter å si i fra, så vit at jeg kjenner til mange der ute, som bruker av sin fritid og sine krefter, på å varsle, i håp om at noe skal bli til det bedre for deg eller andre. Varslere er mine helter!

#varsleren #varslere #beskyttvarslere #værenvarsler #bliflerevarslere #omvarsling #hvaerenvarsler #varsleridetoffentlige #tørråsiifra #meldifra #ikkegodtaovertramp #overgrepfraautoriteter #brydeg #sieriblogg #blunck #sisseleriksen 

Likte du hva du leste? Vil du lese mer, om mangt og mye, som jeg funderer på? Og få beskjed når nye innlegg kommer. Så blir jeg veldig takknemlig om du vil følge meg videre, ved å trykke liker på min Facebookside. Du finner den ved å trykke her. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Blunck-sieri

Blunck-sieri

49, Kongsvinger

Samfunn, psykologi, helse, velferd, sorg, relasjoner med mer. Alvor og humor i salig blanding. Kontakt meg for bokomtale, oversettelse, artikler, reportasjer, annonsering el produktomtale. Kontakt: sissel.blunck@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits