Jeg har fått hudkreft! Har du også vært for glad i solen? Sjekk om du også bør undersøkes?

Først, dette er viktig. Ikke bli skremt, dere som kjenner meg! Man kan fint leve med visse typer hudkreft, uten at man blir syk av det. Jeg har ikke ondartet hudkreft. Men det kan utvikle seg til det, over tid. Om jeg ikke nå får det fjernet! Saken er, at jeg ofte har tenkt, at jeg kom til å få føflekkreft. Både pga jeg er veldig glad i å sole meg! Og fordi jeg er født med relativt lys hud, med masse føflekker, og jeg har rødskjær i håret, fregner osv... Den type hud, som ofte blir rammet har. Min tidligere fastlege gjennom mange år, husker jeg ofte maste om dette, pga jeg var i risikosonen med min lyse hud, mange føflekker osv.

Bildet er lånt 
 

Men med årene så forsvant nå mine fregner, håret ble mer grått enn rødt også...merkelig det der. Og jeg fortsatte å nyte solen, ved hvert eneste ledige øyeblikk.  Huden endret seg med årene.Så i dag er det mange som sier jeg alltid er brun. Det er jeg nok ikke. Jeg føler meg blek stort sett. Eller engelsk blå, som jeg liker å kalle det. Men, etter at jeg ble ungdom og voksen, så endret min hud seg, slik at nå får jeg forholdsvis raskt en sterk brunfarge. Mot tidligere år, hvor ble jeg brent isteden. Eller jeg kan  bli solbrent i dag også. Og min brunfarge er også rødlig, som huden til en indianer. Kanskje det kommer av at min mor var fra Nord-Odal, det er jo indianere som kommer der i fra, har man hørt hehe.  

 Her ser man tydelig den solskadde huden min. Og området meg hudkreft, er markert med sort strek rundt
 

Vel, dette med min sol-skadde hud, startet slik, at for 2-3 år siden,fikk jeg en slag sår sprekk i en av rynkene jeg har ved leppene. Altså slike røykerynker som vi nikotinslaver får med alderen. Såret føltes sårt og vondt, men smertene kom og gikk. Jeg prøver alt av salver, men det hjalp ingen ting. De periodene som såret var minst irritert, så var huden svært tørr der, og rød.. Men det hjalp ikke hvor mye fuktighet jeg enn brukte der. Jeg har tørr hud og tørt hår, det har jeg alltid hatt, og tenkte at det var veldig tørr hud på en flekk der, som gjorde at det sprakk opp og ble et sår i blant, når jeg beveget munnen, fordi det var på en måte nedi en rynke, såret fulgte streken som laget rynket. Men til slutt så ble det så ergerlig å nesten alltid ha det sårt og vondt der. Samt at det var så synlig, at det ikke gikk å sminke vekk alltid. Og derfor nevnte jeg det sånn tilfeldig hos legen min, da jeg var hos ham for andre ting. Slike som meg, som fyller en hel dorull med diagnoser, vi pleier nemlig å unngå å gå for mye til legen. Og vi feiler så mye, at vi nevner bare de viktigste tingene når vi først er hos legen. Og kan ikke bry oss med alle slike bagateller som dukker opp.

Legen min var riktignok ung, men dyktig. Men jeg hadde ikke hatt ham så mange år. Han trodde det måtte være en form for eksem som ga tørr hud, og noen ganger sår. Så han lot meg prøve en del salver for det. Både med og uten resept, men... det gjorde ingen forskjell på såret. Så jeg valgte å overse det igjen. I lang tid. Men så ble det slik at min lege skulle flytte til en annen kant av landet. Og samtidig flyttet jeg, til en nabokommune. Og dermed måtte jeg finne meg en ny fastlege. Og en av de første turene jeg var hos han, så ville jeg nevne dette såret nå da, som ikke forsvant uansett hvilken salve jeg brukte. Han spurte hvor lenge jeg hadde hatt det, og når jeg sa, hvert fall lenger enn to år. Så likte han det ikke, man kan ikke gå med slike sår som ikke gror i årevis, sa han. Joda, vi vet jo det... Og han studerte såret og huden via en svært arbeidslampe med lupe på. Han forteller at huden min er sol-skadet, og at dette er nok hudkreft. Ja, legen min er ganske rett frem. Men helt greit. Jeg begynner å bli vant til å få beskjeder fra leger og spesialister, som lyder som så "dette er kronisk, så du må bare venne deg til å leve med det! Og alt som de oppdager, som faktisk kan behandles, er reneste gavepakningen for meg. Det var nødvendig med en Biopsi, for å sende inn prøve til laboratorium, og få vite om det var ondartet. Noe vi satte opp ny time for å gjøre. Her kan du lese om denne typen hudkreft. Som finnes i mange former.

Når jeg var der for å foreta en Biopsi, og fikk skåret en liten bit av leppen for å sende inne. Forklarte legen meg også om hvilke behandlingsmuligheter vi hadde. Men sa at, det måtte vi vente med å bestemme oss for, til vi fikk svar på om det var blitt ondartet ennå. Da behandlingsformene bør velges utfra prøvesvaret. Når svaret kom, etter mange uker. Så var det heldigvis fortsatt godartet. Og han forklarte at det å fjerne det med laser, eller fryse det bort. Som han tidligere hadde tenkt var beste løsningen, og stråling, om det var positivt. Kanskje ikke var løsningen. Da det er viktig å behandle dette med et pent resultat, når det ligger på leppen, midt i fjeset. Man vil jo helst se sånn noenlunde ut i etterkant også.

Og det som var rart å se, var at etter at jeg tok Biopsi, ble på en måte såret, nærmest usynlig i en periode, når stingene var fjernet og såret grodd. Men, så endret det seg igjen, rekordraskt, og nå vokste det frem igjen, som en rød irritert tørr flekk, som sprakk og ble til sår i perioder. Vel, vi drøftet vi de ulike behandlingsmåtene. Å la det være ubehandlet, er forsåvidt ikke noe tema. ikke for meg, og ikke for andre heller håper jeg. For selv om det ikke er selvsagt at det utvikler seg i ondartet retning, før mange år er gått, og man er eldgammel. så liker jeg å ta grep, og handle jo før jo bedre. Laser, som tidigere hadde vært nevnt som en alternativ løsning. Eller å fryse vekk. Var ikke lenger aktuelt, og når han informerte om kirurgi, og resultatet. hvor viktig dette var. Så avtalte vi at det skulle sendes henvisning til halskirurg, som videre skulle se på behandling, med tanke på utseende og eventuelt hudtransplantasjon.

Noen måneder senere møtte jeg hos en dyktig og hyggelig halskirurg, på avd for øre, nese, hals på sykehuset. Det ble fotografert og jeg fikk omstendige forklaringer. Som jeg er veldig takknemlig for, da jeg sliter med både hørsel og hukommelse. Både strålebehandling, kirurgi med transpanltasjon, og også å la det være ubehandlet, med de plager det gir fysisk og psykisk, samt hva resultatet da kan bli. Men løsningen å bruke noe som heter Fotodynamisk terapi, som behandling. Dette kan man kanskje sammenligne litt med f.eks. laser. Men er nok mer effektiv. Men samtidig mindre omfattende enn å benytte kirurgi. Det ble forklart ang noe smertefullt, prikkende og brennende følelse under selve behandlingen. Og at det man faktisk gjør, er å ødelegge det øverste hudlaget. Hvor celleforandingene er. Og så la dette hele seg igjen. Slik blir man gjerne kvitt det hele, men man må gjerne ha flere omganger med behandling. Behandlingen foregår ved at man smører på en form for krem. Og denne skal virke i tre timer, før selve behandlingen settes i gang. Du kan lese om Fotodynamisk terapi her. 

 Jeg fikk i "hjemmelekse" og undersøke med nærliggende hudleger, og finne ut hvem som utfører denne behandlingen. For så gi tilbakemelding til halskirurgens kontor, om ønsket henvisning til den hudlege jeg valgte. Heldigvis hadde vi fortsatt en hudlege her i denne lille byen, som faktisk utfører det jeg trenger. Så dit skal jeg 23 mai, for konsultasjon. Ventetidene er lange i Norsk helsevesen vet vi. Man skal være glad man ikke er syk av ondartet kreft, i en slik setting forstår jeg. Og når hudlegen har bestemt område osv, så er det damene ansatt på hans kontor, som utfører selve behandlingen, og avtaler tid for dette. Mitt håp er at det skjer raskt, og ikke er veldig smertefullt. Og jeg forsøker å ikke ha noen viktige avtaler rett etter eller midt oppi behandlingsforløpet og man vil jo ikke se særlig presentabel ut, med hele fjeset full av sår og brannskader. Mens det heler. Og i tillegg, prøver jeg på min sedvanlige måte, å lete etter det positive. Og tenker at behandlingen sannsynligvis vil foregå over store deler av ansiktet, da min hud er svært skadet av overdrevent soling, dermed vil jeg da i det minste få veldig fin hud i etterkant. Og det for en latterlig lav priv, ved å betale vanlig honorar for konsultasjon og behandling hos en offentlig spesialist. Det kan man vel se på som en merkelig positiv "bivirkning"av det hele ;-) Og, jeg er tross alt heldig! Jeg har så langt ikke ondartet kreft å kjempe mot! Det er vel noe å glede seg over!

Mine store solskader, handler mest om at jeg omtrent bodde i solarium, som tenåring. I 80 tallets jappetid, var det å være brun, en viktig detalj, og jeg har alltid følt meg mest vel med litt farge på kroppen. I tillegg har jeg alltid vært glad i å nyte solen, det er jeg den dag i dag. Og solkrem er noe som ble benyttet kun i Syden. Utenom på barna da selvfølgelig! Og jeg kommer nok ikke til å slutte å nyte solen. Jeg til og med bruker solarium en sjelden gang. Det er godt for mine kroniske smerter, for min kroniske vitamin D mangel, og jeg føler meg som sagt mer vell, med litt farge. Men heretter er det soling med beskyttelse de få dagene vi har slikt vær i sommer Norge. Det er helt sikkert. Jeg har snakket med Halskirurgens kontor, om at jeg skulle skrive dette innlegget. Han tok så tydelige og flotte bilder også. Men dessverre fikk vi ikke til å få de sendt fra sykehusets datasystem til meg. Det systemet er naturlig nok veldig lukket og strengt, ang deling av bilder. Så dere får nøye dere med mine dårlige amatørbilder. Men dere kan lett se hvor skadet huden er, og de røde områdene hvor celleforandringen er.



Jeg skal oppdatere dette innlegget, eller skrive et nytt og dele mer om hvordan selve behandlingen var. Jeg er redd det er litt vel smertefullt, da jeg akkurat hadde en bekjent som var igjennom det. Og jeg som ellers er svært så uredd, jeg må innrømme at jeg gruer meg en smule... Men jeg har jo ikke noe valg... Og mitt poeng med dette skrivet, er å informere om farene ved overdreven soling. Og samtidig, gjøre folk obs på tegn til hudkreft, som mange ikke tenker over. Samt dele erfaringen med behandlingen, så man vet hva man går til, om man rammes. Jeg håper derfor at dette både kan være til nytte, og til advarsel. Samtidig som dere sitter igjen med en følelse, av at det er fantastisk hva man kan få til med dyktige leger i dag. Og sist men ikke minst.... husk å være takknemlig. Vi er heldige, som ikke er rammet av ondartet aggressiv kreft, som man ikke kan gjøre stort annet med, enn å lindre og forsøke å stanse med diverse langt mer plagsom behandling. Jeg tenker disse siste tankene hver dag, når jeg synes livet byr på for mye helsevansker og utfordringer for min del. Og det hjelper meg, til å se på slike opplevelser som dette, som noe nærmest dagligdags, bare nok en ting man må igjennom. Og som beviser for meg gang på gang, at jeg er tross alt heldig. Og har et godt liv, som kan stå opp hver dag, uansett alle mine merkelige diagnoser og handikap! Så vi får ta det med et smil, selv om jeg gruer meg litt. Det må være lov synes jeg.

Husk, ta godt vare på deg selv, og følg med på huden din<3

Vil du lese mer om helse, uførhet, Nav, velferd, samfunn, relasjoner, livserfaringer eller meninger jeg har om mangt og meget. Så trykke gjerne liker på min Facebookside, så får du følge mine nye innlegg. Vil du kontakte meg angående innlegget, eller har spørsmål du ikke vil dele som en kommentar, eller behøver å komme i kontakt meg, send en e-post på sissel.blunck@hotmail.com

#fotodynamiskbehandling #fotodynamiskterapi #kreftbehandling #stråling #hudkreft #basaliom #basaliomer #oppdagehudkreft #sårsomikkegror #solseksponering #solskadethud #solarium #tavarepåhudendin #nokendiganose #nyeutfordringer #bloggomhelse #sieriblogg #bluncks #blunck #sisseliberiksen 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Blunck-sieri

Blunck-sieri

49, Kongsvinger

Samfunn, psykologi, helse, velferd, sorg, relasjoner med mer. Alvor og humor i salig blanding. Kontakt meg for bokomtale, oversettelse, artikler, reportasjer, annonsering el produktomtale. Kontakt: sissel.blunck@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits