Hvorfor er fasaden så viktig for enkelte mennesker?

Har du undret deg over fenomenet? Dette at noen mennesker har sterkt behov, mer enn andre, for å beholde fasaden? Og helst ikke hvem som helst fasade heller, men aller helst en som gir inntrykk av at du har det veldig godt, eller litt over gjennomsnittet godt. Om du forstår hva jeg mener? I dag nevnes det ofte i samme setning som ord som Facebook og Instagram. Det er blitt så synlig det hele, når vi nå ha sosiale medier. Og denne evige kampen som mange mer enn gjerne er med på, om å ha det finest og flottest. Størst bil. Mest fantastiske feriereiser til eksotiske reisemål. Et vakkert ytre, mange venner, og et nydelig moderne hjem selvfølgelig. Dermed sier også en god del mennesker, at Facebook, Internett osv, er falskt og ikke viser det som er ekte i verden.



Men, jeg tror da de selv ofte er litt for opptatt av alt dette fine og flotte, og lar misunnelsen råde. For jeg selv, jeg ergrer meg ikke over disse som gjerne viser frem alt det vakre og perfekte de har, på sosiale medier. Jeg er ikke misunnelig, den følelsen vet jeg ikke hvordan føles. Jeg blir ikke en gang irritert, jeg kan til og med flire litt, dra litt på smilebåndet, om jeg ser noe som er litt vell overdrevet. Men stort sett, så føler jeg ingenting. Jeg scroller forbi slikt, eller stopper opp å kikker, om jeg faktisk ser noe jeg synes er fint. Der stopper min interesse også, så denne innbitte raseriet noen sier de føler ovenfor fenomenet, det forstår jeg ikke helt. Men jeg aksepterer det, og tenker at om dere ikke hadde ønsket dere det dere ser selv, så hadde dere ikke brydd dere nevneverdig. Det tror i hvert fall jeg...  

Jeg tror at det handler om at mange får dekket et behov for å vise seg vellykket. At de trenger, kanskje litt mer enn andre, å vise frem at de har lykkes. Og at deres formening om å lykkes, ofte dreier seg om de ytre faktorer. Som materielle goder, penger og utseende. De fleste, eller hvert fall mange ungdommer, har vel ofte et stort behov for å fremheve seg selv, ved utseende, oppførsel eller annet, for å passe inn i et miljø, eller for å synes rett og slett. I sin vekst og endringene de opplever ved å gå fra barn til voksen.

Jeg kan husker at jeg også som tenåring i blant trodde,på 80 tallets jappetid, at materielle goder og et flott utseende, ville gjøre meg til noe bedre enn jeg var. Og at det dermed var noe man måtte strebe etter. Men som voksen er slike tanker borte fra mitt hode. Min selvfølelse er god, selvinnsikten likeså. Det kaller jeg ofte for fordelen ved å bli voksen, livet i seg selv, gjør at man med erfaringene man oppnår med tiden, føler trygghet på at man duger, akkurat som man er. Man aksepterer at man har dårlige sider, som man må leve med, og skavanker ved utseende, som ikke kan endres.

Følelsen av mestring, alle ting man har vært med på i løpet av et langt liv, som man i dag vet at man kom seg igjennom, gjør at man vet man kan klare det meste. Og den tanken gir jo trygghet. Selv har jeg som mange vet, hatt noe i overkant av vanskeligheter i livet. Og jeg har alltid vært alene om strabasene, uten partner eller familie, da blir man nok automatisk veldig trygg på seg selv. Jeg husker jo hvor vanskelig, vondt, tungt og vanskelig disse episodene var. Men jeg vet jo også at jeg taklet det hele, likevel. Slik ble jeg trygg på meg selv som person.

Ikke alle voksne mennesker har opplevd så mye vanskelige livssituasjoner, eller de har levd veldig beskyttet kanskje, at f.eks en partner eller en nær familie, hjalp de ut av vanskelige stunder. Om de da overtar det hele, ved å ta over problemet, og løse det for den det gjelder. Istedenfor å hjelpe vedkommende til å hjelpe seg selv, ja, da kan det bli vanskelig å oppnå mestringsfølelse og deretter denne tryggheten.



Mange tror fullt og fast på, uansett om de er godt opp i alder, at det å fortelle eller vise andre mennesker, at de har en høy stilling, hytte og båt, eller de rette venner og omgangskrets, automatisk gir de en høyere status enn andre mennesker. Og så lenge det da også finnes så mange voksne,som er enige. Ved at de føler misunnelse og irritasjon, ved at dem da viser frem alt dette, så vil vi beholde fenomenet! Mens slike som meg, og sikkert mange  med meg, vil aldri hverken føle behov for å delta i den konkurransen. Eller føle sjalusi eller irritasjon, over at disse stadig må dele bilder og tekst, som viser deres vellykkethet i livet. Vi bryr oss rett og slett ikke.

For når man vel har denne tryggheten, på at man duger som person, akkurat som man er. Uansett sosial status, utseeende eller formue, ja da higer man ikke etter mer. Man er fornøyd som det er, og føler ikke for å delta i konkurransen med f.eks naboene, om hvem som har størst hus eller nyest bil. Vår selvfølelse behøver ikke bli styrket ved å vise frem en polert og flott overflate. Vi viser  heller frem vårt som det er, uten noe tilgjort, både at vi kan se flotte ut, og til tider se mindre pene ut. Vi deler negativt om oss selv, og positivt, rundt vår person. Altså viser oss akkurat som vi er. Selvfølgelig vil vi gjerne fremstå som noenlunde okei, vise oss fra vår beste side. Det tror jeg vi alle ønsker. Men vi har helt andre verdier, og får altså ikke mer respekt eller anerkjennelse for noen, om de deler bilder eller annet fra et flott og vellykket liv, med høyt forbruk osv.

Dermed har jeg aldri noen tanker hvor jeg irriterer meg over andre kvinner som deler bilder på sosialele nettverk, av seg selv, med masse filter, kledd i dype utringninger og med tusenvis av kr betalt for alle injeksjoner og løshår osv. Jeg blir aldri irritert eller sinna og oppgitt, om en mann deler bilder av sixpack på magen, eller av sin sportsbil, cabincruiser eller presenterer seg med en fanscy tittel. Jeg føler ikke noe annerledes ovenfor disse menneskene, enn jeg gjør ovenfor andre type mennesker. Det eneste må vel være, at jeg sjelden gidder å opprettholde kontakt med slike mennesker i blant. Fordi overfladiskhet og interessen i materielle verdier, kjeder meg, og gjør at jeg ikke føler særlig spenning i å holde kontakt med slike mennesker. De kjeder meg rett og slett ofte.

Trist muligens, men jeg foretrekker ekte mennesker, som åpent og ærlig, står frem med sine gode og dårlige sider. Og som har noenlunde samme verdier i livet som meg selv. De har ofte mye livserfaring, kan føre dype samtaler, jeg kan lære mye av dem, og de er ofte svært interessante å snakke med. Jeg har ofte ledd, inni meg, når f.eks menn tar kontakt med meg på Facebook eller andre steder, og starter kontakten med at de vi ta meg med til leiligheten i Italia, eller forteller at de har hytte på fjellet og spiller golf. Ikke fordi disse tingene ikke hadde kunne vært deilig. Jeg mener, Hvaler er flott! Italia skulle jeg gjerne besøkt osv.. Men å nevne disse tingene, som et forsøk på å fortelle om seg selv, for at jeg skal føle interesse for å svare dem, det er nok det største bomskuddet de kan gjøre! Og de av dere som er som meg, forstår nok hva jeg mener?

Om jeg liker et menneske godt, så er det bare hyggelig det, om vedkommende har tilgang på en leilighet i Italia, som vi kan besøke sammen. Men det er jo ikke den leiligheten, som bestemmer om jeg ønsker kontakt eller liker vedkommende... Men slik er det altså blitt. Vi ser nå hvor mange det egentlig er der ute, som sliter meg egen selvfølelse og føler at de ikke strekker til som menneske, med sin personlighet, og dermed må vise til ytre ting, for å oppnå oppmerksomhet.

Også ekshibisjonisme er bitt "for alle", eller for mange. Noe som man i tidligere tider, mente gjaldt noen få mennesker. Mange menn, føler seg opphisset, av å sende bilder av sine kjønnsorganer, til fremmede kvinner på Internett. Selv om de vet at kvinnene bare overser det, ler av dem eller bli sinna. Disse menneskene er blitt mye mer synlige, så vi ser de er mange. Og Internett er fantastisk for den slags blotting, risikoen for å bli tatt for lovbrudd er minimal, i forhold til blotting IRL.

Og de siste 15-20 årene er det blitt flere og flere unge jenter som bruker mye penger for å endre utseendet, slik at de blir seendes ut mer sexy,med operasjoner av bryst, og alt annet. Og de tjener så penger ved å ta oppdrag som glamourmodell. Også den kjente bloggeren Sophie Elise, har jo fulgt den trenden. Og hun har tusenvis av små jenter som følger henne og vil bli som henne. Og når hun vinner pris etter pris, for sin blogging. Ikke for innhold, men for utseende vil jeg anta. For hun skriver vel ikke bedre enn mange av de andre unge rosa bloggerne. Ja, da har vi satt trenden, alle vil operere seg og bli som henne. Ogå forklare en 12-14 åring om hvor dumt dette er, det vet vi, ikke er lett.

Man kan også se alle ungdommer som på nett, legger ut bilder av seg selv, begge kjønn, og hvor de ber folk "rate" bildet sitt. Altså gi karakter eller poeng på hvor bra utseende de har! Dette gjelder kanskje flest i alderen 14 til noen og 20 år. Det er fryktelig trist, at ikke deres foreldre setter seg ned å snakker med ungene sine. Om hva som virkelig betyr noe til syvende og sist. Og hvor skadelig det er på et ungt sinn, å utsette seg selv for dette. I tillegg har vi unge som sender nakenbilder til andre mennesker, for å oppnå penger, få være med på aktiviteter osv. Det er en form for salg. Og noen av disse, liker faktisk å sende slike bilder.



Man kan se også mange voksne, mennesker på 40 år pluss... som nyter å dele massevis av bilder av seg selv, og lever godt på tilbakemeldingene Men de kan også bli fryktelig lei seg, om de får lite eller negative tilbakemeldinger. Hvem har "lært" dem dette? Hvorfor føler så mange at de må vise sitt utseende, eller sin vellykkethet på denne måten? Og hva skaper denne holdningen. Jeg tror det er mennesker med lav selvfølelse, som forsøker å bygge den opp, med den eneste måten de kjenner til. Ved å vise seg rik, pen og altså vellykket. Hadde de opplevd en del av livet, som viser dem hva som virkelig betyr noe. F,eks god helse, en kjærlig familie, tak over hodet og mat på bordet. At deres kjære, eller dem selv,ikke blir utsatt for ulykker eller død. Ville de ha fått fokuset sitt snudd, og sett realiteten.

Men man kan jo ikke hverken håpe at alvorlige ting rammer dem, eller påføre de traumer, som får de til å innse hvor feil de tar. Så vi må altså leve med det. Og det blir mye lettere, for de av oss, som er glad i oss selv som vi er, som er lykkelige, og fornøyd med livet vårt. I forhold til de som reagerer med sinne og irritasjon. Jeg kan ikke se hvordan dette kan plage dem, annet enn at de da altså er misunnelige, og ønsker seg det de ser selv. Altså de føler mye usikkerhet, og har en lav selvfølelse, og lar seg derfor påvirke dessverre. Jeg tror denne trenden om å vise seg frem, bare vil øke i tiden fremover. Og at det beste vi kan gjøre, er å jobbe for å få våre unge til å forstå hvor unødvendig det er å se ut på en viss måte. Eller fremstå som noe annet enn de er. At de til syvende og sist, vinner mest på å by på seg selv og sin personlighet. Ikke på utseende, materielle verdier og den type vellykkethet. For den trenden er bare med på å forsterke en eventuell allerede dårlig selvtillit. S

å får vi andre, voksne, bare bla forbi, og tenke at de fleste vil en gang forstå det, når de blir eldre. Og de voksne på vår alder, som fortsatt kjører på den samme stilen. De plager ikke oss, de kan finne sine partnere eller venner, blant likesinnede. De som faktisk lar seg begeistre av hytta på Hvaler, leiligheten i Italia eller en fet bankkonto. For vær du heller takkenemlig for at du er glad i deg selv som du er, med noen kg for mye, noen skavanker, akkurat nok penger til å klare deg, og sunne og gode verdier. Du vet at du duger! Tenk hvordan de sliter de som måler velstand og lykke i materielle verdier og utseende. begge de to tingen kan forsvinne fort. Og hva har de da? Ingen verden ting... Men det har vi, du og jeg, ikke sant? Slutt og ergre deg, vær glad du er trygg nok på deg selv, til å nyte livet ditt, og til å være fornøyd med deg selv, akkurat som du er.

Anerkjennelse og bekreftelse oppnådd ved utseende eller penger, er ikke varig. Men det er de tilbakemeldinger du får på din personlighet <3

Ønsker du å lese mer av mine funderinger, meninger og andre artikler. Følg meg gjerne ved å like siden min på Facebook, du finner den her.

#overfladisk #skjermeseg #perfeksjonisme #fasade #sosialstatus #materielleverdier #lavselvfølelse #fremståbedre #selvtillit #likesinnet #livsstil #ekteverdier  #misunnelse #sjalusi #mindreverdighetskomplekser #tryggpåsegselv #sieribogg #bluncks #blunck

Én kommentar

Torunn

21.06.2017 kl.11:37

Veldig, VELDIG bra!

(Av mange grunner så jeg vet mer enn de fleste om fasader og ferniss. ÆSJ, sier nå jeg!!)

Foretrekker folk som er seg sjøl.

Ønsker deg en fortsatt fin dag :)

Skriv en ny kommentar

Blunck-sieri

Blunck-sieri

49, Kongsvinger

Samfunn, psykologi, helse, velferd, sorg, relasjoner med mer. Alvor og humor i salig blanding. Kontakt meg for bokomtale, oversettelse, artikler, reportasjer, annonsering el produktomtale. Kontakt: sissel.blunck@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits