hits

Hvorfor hater noen julen mens andre elsker den?

De fleste vil vel da svare at deres dårlige forhold til julehøytiden enten skyldes dårlige minner om julen (oppvekst, rus,mishandling eller sorg, dødsfall osv).

Trang økonomi/fattigdom er en annen årsak, man føler da gjerne at hele forbrukersamfunnet og handelsstanden plager. Hater julen sier de gjerne!

Ensomhet er gjerne en tredje årsak, at de enten lever livet sitt alene, og ikke har familie. Andre ganger er det fordi man er enslig forelder, og ikke har barna i høytiden hvert år. 

Selv fyller jeg  på en måte alle de tre viktigste kriteriene til å hate julehøytiden.

-Min kjære mann, far til mine barn, døde da barna var små, og vi savner ham fortsatt veldig. Og min mor, som jeg har delte minner om, var tross alt den som klarte å holde vår merkelige dysfunksjonale familie sammen, døde også for mange år siden. 

-Jeg har levd med trang økonomi, rett og slett i fattigdom, i rundt 10 år. Du vet, slik at du føler du ikke kan følge opp å gi barna alt du ønsker, eller feire julen slik du føler eller tror alle rund deg gjør. Og handelstanden bare irriterer med sine forbrukerfeller og lokkemidler!

-Vi har ingen familie overhodet. Det beste rådet jeg har fått opp gjennom angående mine familieforhold, er at jeg fikk beskjed om fra profesjonelt hold, om å holde meg helt unna familien. Dette er jo mange år siden. Og vi har derfor ikke et eneste familiemedlem som vi feirer jul med. Ikke julaften, og ikke de andre dagene i høytiden. Slik har det vært så mange år som jeg kan huske tilbake i tid. Det er mine to kjære barn, og  meg. Alltid.

Så som du ser, jeg har all grunn til å mislike, eller nærmest hate julen! Slik som jeg føler at svært mange altså gjør. Men, dessverre, jeg må kanskje skuffe noen der. Jeg misliker ikke julen! Jeg er veldig glad i jul og tiden i forkant, adventstiden. Jeg som slett ikke er et vintermenneske en gang. Jeg elsker sol og sommer. Helsa mi er elendig i denne kalde årstiden. Og med mine symptomer, så løper jeg stor risiko, hver gang jeg beveger meg utendørs på is og glatt føre. Jeg fryser nærmest konstant frem til juni måned. Og verre og verre føler jeg det blir, for hvert år som går! Men, ikke en gang det får meg til å hate denne høytiden vi har foran oss. Jeg elsker den, og er veldig "julete" som jeg kaller det. Det har jeg alltid vært!

Bilde lånt fra Google

Når jeg var barn, så følte jeg at de voksne ble litt gladere og snillere i denne tiden på året. Og jeg elsket alt ved julen. Rente hus og julepyntet overalt. At man var samlet rundt bordet for god mat. Gavene, vi hadde det ikke så lett økonomisk alltid, så man var ikke bortskjemt på gaver. Jeg hadde aldri feiret bursdag med venner osv.Og har bursdag midt i ferien. Så det at man fikk gaver, i flertall til og med, sånn helt uten videre, det var stort når man var barn. Jeg elsket å bruke vinteren til ski og aking. Vi laget julepynt på skolen og vi gikk julebukk.i romjulen. Alt sammen satte jeg pris på. Alle lysene rundt i de forskjellige hjem, lys på utendørs juletre. Og det virket som om alle ble mer vennlige og milde rundt meg.

Da jeg ble ungdom, elsket jeg å komme hjem fra byen jeg bodde i, og ha med masse gaver til mine små tantebarn, spennende klær og leker, som de ikke solgte der hjemme. Å se de tindrende barneøynene og gleden i ansiktet deres, ga meg mye! Jeg jobbet en del i butikk. Blant annet i et gavemagasin, hvor vi hadde masse flotte varer som passet som julegave, eller klær kjøpt i byens mange butikker, som den gang ikke var å oppdrive utenfor byen. 

Som ung voksen, feiret jeg helst julen hjemme hos oss selv, med mann og barn. Men noen ganger feiret vi hos mor og far, eller hos min manns foreldre, da de ønsket det sterkt. Etter min mann døde fra oss sommeren 99, da barna var henholdsvis 3 mnd og 8 år, og jeg selv ble ung enke som 32 år gammel, ble det noen år med tøff feiring i julen. Vi savnet ham sterkt. Og jeg hadde nå mistet både min mor som døde av hjernesvulst i 95 og min kjære mann. 

Likevel så klarte jeg å glede meg over julehøytiden, og fremstå forventningsfull foran barna Og gi dem en koselig feiring, med den maten, gavene og hyggen som de forventet seg. Men ikke en eneste gang ble vi invitert til familien i julen. Eller det var feil, vi ble invitert til min ene søster et år ikke så lenge etter Lars døde. Utenom det, var det aldri noen, hverken far eller søskene mine, som inviterte oss på julaften eller på middag eller kaffe en annen dag i julen. Selv om de jo selvfølgelig visste hvordan situasjon vi var i. Isteden for å la dette knekke meg, og ødelegge julegleden min, valgt jeg å se positivt på det å slippe å være sammen med mennesker som jeg visste ikke kunne fordra meg. Mennesker jeg måtte forestille meg ovenfor, for å bli godkjent. Vi hadde mange gode og koselige julaften hjemme, ungene og jeg. Og noen ganger feiret vi hos venner, og etterhvert til og med hos min sønns svigerforeldre. Men stort sett feiret vi selv, hjemme. Og jeg tror ikke annet enn at mine barn følte at det var godt nok. De har nok tenkt det samme som meg, hyggelig med stor familie å feire høytiden med! Men.. ikke for en hver pris... Man må føle seg ønsket også.

Jeg har også i årene etter min mann døde, levd trangt økonomisk i mange år Regelrett fattigdom beskrives det vel som, i vårt velferdsland. Jeg ble alvorlig syk mens jeg var grunder med eget selskap, og gikk personlig konkurs. Likevel klarte jeg år etter år, å gi mine barn julegaver og god og riktig mat også i julen. Så som dere kanskje forstår, jeg er av de som absolutt burde mislike eller nærmest hate julen, pga mine nærmeste er døde, vi er helt alene, og har det mer enn tøft økonomisk.Men nei, jeg forstår nemlig ikke helt hva det har med en høytid som julen å gjøre. Det er jo ikke den som har skapt dødsfallene, situasjon vår uten familie eller gjort slik at jeg må leve på et minimum? Og jeg evner heller ikke å føle misunnelse, jeg vet det er veldig utbredt. Og at mange feks fattige, blir både lei seg og bitre, når andre snakker om at de gleder seg til julen. Eller forteller om stor samling av familien og alt de skal kjøpe inn til julen. Men jeg føler ikke slik, jeg smiler og gleder meg med dem. For det det er jo ikke slik, at jeg hadde hatt det bedre, om alle hadde havnet på mitt nivå. Jeg ønsker meg heller ikke i deres sted. Jeg er glad for det jeg har, og ville ikke byttet ut noe med noen! Jeg kunne tenke meg å bli ennå friskere og kunne jobbe mer slik at jeg får opp inntekten vår litt. Men det har ingenting med andres inntekt å gjøre. Så jeg blir ikke såret eller lei meg for andres juleglede, som mange i min situasjon blir.

Men jeg synes jo at de har nettopp en storslagen julefering med hele familien, og mange og dyre gaver, som har fylt opp hele romjulen, med middager her og der, de må gjerne dele sin glede for dette. Men de bør også kunne tåle og høre sannheten, at det er mange der ute som sitter alene på julaften og spiser en Grandiosa pizza. Det er ikke for å gi dere dårlig samvittighet jeg forteller det. Men fordi at jeg synes alle bør kunne takle å høre at vi har begge deler i Norge. Og at for min egen del, så er det ikke nødvendigvis "synd på dem", ei heller oss. Absolutt ikke! Tenk hvor godt jeg faktisk har det? Jeg har mye å glede meg over, som andre ikke opplever noen gang. 

Jeg har to flotte unge voksne barn. Barn som kun har vært meg til glede og stolthet. De har aldri gitt meg problemer av noe slag. Og det er ingen selvfølge i dag. I tillegg har jeg etter 9 år, endelig fått kjøpt meg min egen bolig igjen! Etter å ha måttet slitt med å flytte hele 9 ganger på 7 år, pga vi var avhengig av det private leiemarkedet i Norge. I tillegg har helsen min, uansett hvor mange diagnoser, handikap og lidelser jeg måtte ha.. bedret seg ekstremt fra 2013 og til nå. Noe som gjør at jeg kan komme meg mer utpå arbeidsmarkedet igjen. Og sist men ikke minst... jeg er født med et lyst sinn, det skal svært mye til for å få meg nedstemt eller depressiv. Til noens ergrelse og andres glede. TIl min glede!

Så forsøk å konsentrere deg om deg selv, tog ikke bruke energi på hva andre har. Og å tenke mer på hva du har, enn det du ikke har. Ikke vær så konsentrert rundt andre menneskers julefeiring, den burde ikke være interessant for deg. Men derimot din egen julefeiring,uansett hvordan den måtte være. Den blir bedre enn du tror, om du gjør en innsats og holder fokuset på hva du faktisk har. Det er ikke slik at de som har høy inntekt eller stor familie, har det noe bedre enn deg heller. Og andre mennesker burde du ikke bruke tid på. Det er kun deg selv og dine egne rundt deg, som burde bety noe for deg.

Ha en flott adventstid alle sammen, fra meg som potensielt burde vært en "julehater"...men som dessverre ikke er i stand til å være det ;-)

Ønsker du å lese flere av mine innlegg, så følg meg gjerne videre på min Facebookside. Den finner du her

#julen2017 #julefred #elskerjulen #julenvekkerfølelserhosmange #haterdujulen #hvorforlikermanikkejulen #setteprispåhvamanhar #ikkebrukeenergipånegativitet #enfredeligjul #godjul #blunck #sieriblogg #sisseleriksen 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Blunck-sieri

Blunck-sieri

50, Kongsvinger

Samfunn, psykologi, helse, velferd, sorg, relasjoner med mer. Alvor og humor i salig blanding. Kontakt meg for bokomtale, oversettelse, artikler, reportasjer, annonsering el produktomtale. Kontakt: sissel.blunck@hotmail.com

Kategorier

Arkiv